Meldinger om Joker...

Det var egentlig ikke Jokertid jeg ville skrive om...

Ikke kaffe heller, selv om kaffe er viktig i livet mitt.

For et par måneder siden skjedde det noe trist. Noe trist som til og med har en egen tag her i Jokerbloggen. Jokerkjendisen til Kattrine døde. Jeg er ikke sikker på hvordan hun døde, eller hvorfor. Men jeg husker jeg leste det på forsida av ei avis i butikken.

Det var på en måte som ellevte september, eller første gangen man ser ildfluer, eller som da Brå brakk staven for de som var født på den tida.

Men nå tenker du kanskje at jeg må ha vært skrekkelig spessilet interessert i denne fargerike dama, for å huske dette så godt? Men sannheten er at jeg egentlig ikke brydde meg. Ikke mer enn jeg bryr meg hver gang en annen halvkjent person dør i allefall. Jeg skulle til å si 'ukjent' i stedet for 'halvkjent' person. Men det ville vært en veldig stor løgn. Mange tusen 'ukjente' personer dør hvert sekund, og jeg ville overdrevet stort om jeg sa at jeg var så inkluderende at jeg ble lei meg over hver og enkelt av dem.

Men jeg sto da i kassa på 'Bunnprisen på hjørnet' og venta på å få betale varene mine. [Jeg veit det ikke er en Joker, men denne Bunnprisen er så nært en Joker at jeg faktisk pleier å få jokerfølelsen når jeg handler der.] Øya mine glei fort over Adressa, til Dagens Næringsliv, men endte opp på VG. Jeg kjøper aldri VG. Aldri. Skal man først betale foe ei avis skal det være ei avis jeg stolt kan si at jeg leser. Ei avis jeg kan gå med til papirinnsamlinga, og håpe på at jeg møter naboen på veien. Men å se på forsida til VG, det er lov. 

Det første som slo meg var at jeg måtte sende melding til Katrine. "Det har skjedd noe fryktelig" skreiv jeg. Det tok litt tid før jeg fikk svar, så jeg rakk å betale varerne mine. Det peip i mobilen, og jeg leste meldinga. Men jeg hadde brøddeig på henda.

Og sånn ble det, for på kjøkkenbordet lå Adressa, ikke dagens VG med førstesides oppslaget av Jokerdronninga..