Sør-Amerika-joker?

Soundtrack: Kaada - Music for Moviebikers(hele albumet, ja, på repeat - flere ganger)

Dette handler strengt talt ikke om Joker, men som ellers i livet er det viktig å se gjennom fingrene på ting.

Det er jo selvfølgelig litt Joker med i bildet. Vi kan tilogmed snu om helt og vinkle fokuset inn på Joker. Som alltid.

Jeg var ferdig på jobb, Jokerjobb, og skulle ta en tur til Oslo for å møte en gammel kjenning. Gleda meg, gjorde jeg. Selvom det jo var trist å slutte på jobben.

Bussen fikk seg avgårde, og kjørte etter noen kvarter forbi Jokeren som ligger i Nærsnes. Det er altså en Joker i Hurum og en Joker i Røyken. Verden er fantastisk, og vi veit det.

Men det var som at jo lenger unna Jokeren på Nærsnes vi kom, jo verre gikk turen inn mot Oslo. Jeg kjente den svale luften fra bussens air-condition-system, svevde i Jokerrus og sovnet nesten. Grunnen til at jeg bare nesten sovnet, var stemmen til bussjåføren; "denne bussen har tekniske problemer og kjører dessverre ikke til Oslo i dag! Jeg må be dere gå av!"

Vi gikk av.

Det dampet fra asfalten. Svetten fordampet før den rakk å trenge ut til huden. Gresset begynte å ryke. Ingen buss, hva nå? Vi stod der og ventet.

En ny buss kom. Endelig.

Med ett gikk mine tanker over til Sør-Amerika. Det o' så vakre Sør-Amerika. Lufta på bussen var så tett at vi støtet borti. Luften var vår air-bag.

Bortover mot sivilasjonen blei bussen fullere og fullere. Fylt opp til randen. En dråpe til, og det ville rent over. Og dråper var det masse av. Svettedråper.

Jeg mimret for meg selv om slitne bussturer i Sør-Amerika. Kjente svetten kile seg nedover armhulen. Ryggen klistret seg fast til setet. Kunne steke pannekaker med vindusruta. Blåbærsyltetøy kunne jeg koke på panna mi. Men jeg gjorde det ikke.

Istedetfor blei jeg sittende å høre på en svett dame som ikke fikk sushien sin. Hu hadde bestilt den og skulle komme akkurat tidsnok når den var ferdig. Bussen skulle frakte henne dit i tide. Den gjorde ikke det. For en fryktelig buss!

Føkk henne, tenkte jeg, og kjente en deilig glede bre seg i kroppen da vi svingte inn i Oslo. Endelig få møte denne gamle kjenningen igjen. Og Joker, ikke minst. De er jo overalt i Oslo. Ikke rart det er hett der!

Jokerkake

I dag var det en storartet dag på Joker Filtvet. Vi hadde fått kake! Bløtkake. Fra Posten!
Fordi Posten i Butikken blei kåra til den beste Post i Butikk for første kvartal i 2009.
Det er en bragd som fortjener kake, ikke sant? Jajamen.

Vi glemte alt av kunder og varer, og satte oss på spiserommet. Der spiste vi kake. Det var en god kake. Og selvom den eneste nytta jeg har gjort for posten er å sette på et frimerke her og der, så koste jeg meg fullt ut. Kanskje det var det ene frimerket den ene dagen som gjorde det hele?

Men da de andre kollegaene begynte å baksnakke sjefen, som har tatt ferie, vasket jeg tallerkenen og gikk ut i butikken. Vettu hva, baksnakking av Jokersjefen vil jeg ha meg frabedt. Her går han dag ut og dag inn, sliter bakenden av seg. For sine ansatte og Jokerkundene våres.
Jeg gikk ut, men blei stående halvveis i dørkarmen og høre. Sjefen hadde vært sint. Jokersint? Sint er vel ikke et ord i Jokerordboka. Men sint hadde han visst vært. Jeg tror ikke noe på dem.

En Jokersjef som sint blir litt som Karl i Mot i Brøstet. Bare komisk.

Jokersommer - igjen

Da var det sommer igjen. Ikke bare sommer, men Jokersommer. Fineste sommern på jord, spør du meg.

Det er tid for å stå opp til fuglekvitter(les: måkeskrik), ta på seg den blå Jokert-skjorta med "God sommer" i gul skrift på ryggen og tusle bort på Jokern.

Det er tid for å ta på seg flip-flopene istedetfor svette converse når man skal på jobb. Traske rundt i butikken mellom hyllene med lyden av flip-flopper etter seg. Få hard hud mellom tærene.

Det er tid for å stå bak kassa og sladre med de fast ansatte. Hvem har fått barn, hvem har vært utro med hvem, hva gjorde hu her når hu egentlig skulle være der, hvorfor kjøper han plutselig sånn røyk som bare den ene jenta røyker. Fnise og skravle lavt.

Det er tid for å kjenne muskler som brenner når du fyller opp og fyller ned alle bruskassene som står ute i butikken. Gå opp og ned på tomme kasser, lempe ut og lempe inn, løfte hit og løfte dit. Oppe på de tomme bruskassene ser du alt som ingen andre ser. Og du smiler.

Det er tid for å slå av en prat med den gamle dama, som tidligere kalte seg lærerinne. Hu sier det er fantastisk å være lærer, jeg smiler. En annen gammel dame spør hva hu skal ha til middag. Fisk, sier jeg. Fordi fisk er godt.

Det er tid for å gå rett på jobb etter å ha vært på stranda i noen timer med en venninne eller slektninger som er på besøk. Smake saltvann, lukte saltvann.

Det er tid for å hilse pent på nye og gamle hyttefolk. De som er blitt en del av Filtvet - de som hilser med armen på vei inn døra og har sluttet å spørre gourmetrettede spørsmål. Og de nye - som hilser med øynene først ved endt handletur og spør gourmetrettede spørsmål.

Det er tid for å steke herlige wienerbrød som sloss med lukta av saltvann ned mot Fyret. Drysse melis over og servere på sølvfat. Smugspise et siste wienerbrød du glemte å drysse melis over.

Det er tid for å ta en matpause på det slitne spiserommet. Se på mens den gamle dama, som og jobber der, vasker benken. Snakke om livet.

Det er tid for å tøyse med sjefen. Kaste sammenkrølla kvitteringer på han. Slå han i magen. Få høre samme gamle greia; "hvordan går det med kjærligheten, da?"

Det er tid for å hjelpe de eldste kundene. Finne deres varer. Bære ut i bilen(les: rullatoren). Klappe dem på skulderen og le av deres morsomme vitser. Høre historier fra deres storhetstid. Noenganger nevner de bestefaren min, og alt er helt magisk inne på Jokerbutikken.

Det er tid for å gå hjem etter endt arbeidsdag. Få mat av mamma. Legge seg i solen og tenke at aah, livet er problemfritt. Jokerlivet er helt problemfritt.

Jokersjef

Du tenker kanskje at en sjef er en sjef. Vel, en Jokersjef er og blir noe for seg selv.
Jokersjefen kan være sint, irriterende, uimotståelig sjefete og enkelte ganger litt kranglete. Men det gjelder bare 0,001% av tiden de bruker på å være, nettopp, en Jokersjef. Og de bruker mye tid på det!

Jeg har to flotte eksempler på Jokersjefer som bruker mye tid på det. Ved et kjapt regnestykke kan jeg finne ut at de bruker 99,999% av sin tid på å være Jokersjef.

Det er heller ikke bare fingrene på tastaturet de bruker. De bruker ryggen når de bærer de tyngste eskene, og potetene, ikke minst. De bruker høyre arm når de sender varene til kunden varsomt langs rullebåndet. De bruker venstre hånd når de leverer kvitteringen fint i kundens hånd. De bruker beina når de går fram og tilbake mellom reolene for å se hvordan varene, og kundene, har det. De bruker lårmusklene når de plasserer hermetikkboksene på nederste rad. De bruker smilemusklene - hele tiden, uten å bli slitne.

Det høres fantastisk ut, og det er det også.

I dag fikk jeg oppleve to Jokersjefer i et herlig samspill. Han ene ville at jeg skulle jobbe hos han neste uke, mens det jo var hos han andre jeg egentlig skulle jobbe. De snakket sammen. Argumenterte hver for seg. Han ene var i en lite-ansatte-krise, mens han andre var i feriemodus(det kan vel ikke kalles krise?). Han i feriemodus var på vei til å gi opp sin ene uke med ferie. Sju dager av 365, hva er vel de verdt sånn i det store? Det var nok tanken hans. Han var på vei til å fortelle sine barn at årets ferie ville bli avlyst, kona kunne bare glemme å sole seg et annet sted enn hagen i år. Men da snur den lite-ansatte-krise-sjefen om og sier han nok skal få orden på det. Feriemodus-sjefen skal selvfølgelig ikke ofre ferien sin for ham. De forstår hverandre.
Feriemodus-sjefen har og vært i lite-ansatte-krise, mens den lite-ansatte-krise-sjefen har og vært en feriemodus-sjef.
Det er jo noe av de fine med Jokersjefer. De er forskjellige, men allikevel så fantastisk like!

Det kan tilogmed en som liker ulikheter like.

Jokerbarnehage

Jeg har nettopp begynt å jobbe i en ny barnehage - eller rettere sagt - min egen gamle barnehage. Det er i grunn ganske trivelig. Mange gode gamle minner dukker opp igjen. Ikke så mye som er forandra fra den tida egentlig. De samme ansatte er der, de samme lekene er der, bare barna er bytta ut i nyere modeller. Og en ting til: Jeg har fått større kunnskaper. For da jeg selv gikk der visste jeg ikke det jeg vet nå - det er en Jokerbarnehage!

Det skjedde i går da vi var ute og lekte. Noen lekte butikk og noen lekte kaniner, atter andre sykla om kapp. Men plutselig rettet alle oppmerksomheten mot en rød postmann-Pat-bil som stoppet utenfor porten. Oi, er det posten?, spurte jeg, dum som jeg var. Neeii, det er matbilen, ropte barna. Hjertet mitt gjorde et gledes-rundkast da jeg så mannen som kom ut - han hadde Joker-uniform på!! Hjernen min resonerte kjapt: Mannen har joker-uniform + han kommer med mat til oss + jeg gikk i denna barnehagen da jeg var liten =vi får mat fra Joker!! JEG har vokst opp på Joker-mat!!! Uten å vite det! :O Ikke rart maten i barnehagen allitid smakte godt! Ikke rart jeg har vokst opp til å bli en Joker-elsker! Alt falt plutselig på plass, og jeg kjente at det var dette som hadde mangla. Klarheten i at jeg faktisk (til dels) er oppvokst på Joker-mat. Joker-mat som kjøres ut til de som vil ha. Det er service det.

Da mannen hadde bært inn all den deilige maten og vi vinket ham avgårde, var det bare en ting som manglet i dette vidunderlige bildet. Hvorfor hadde han en postmann-Pat-bil og ikke en sånn flott Joker-varebil jeg så i Haugesund i helga. Da hadde det ikke vært noen tvil om hvor han kom fra og hva hjertet hans banket for. Kanskje er det dårlige tider for Joker Kalvsjø/Kæsji? Nei, det våger jeg ikke tenke på. Det viktigste er at den lever.

Fra nå av blir det ekstra koselig å komme på jobb i barnehagen. Jokerbarnehagen <3

JokerNEI

Det er med tungt hjerte jeg meddeler dette. Mens jeg skriver dette vrir jeg meg i fosterstilling.

Pinsehelgen så lovende ut. Sol og glade dager. Lørdag var en stor dag for enkelte Jokerbutikker, da de stengte tidlig og var stengt både søndag og mandag.

Søndag tok jeg turen til en park. Der blei vi liggene rett ut i noe som føltes som flere år. Etter flere år uten mat blir man sulten. Noe som aldri har skjedd meg før skjedde da; det blei en diskusjon om hvilken butikk vi skulle gå på. Hovedspørsmålet var selvfølgelig hvilken butikk som var åpen på en søndag, en pinsesøndag. Jeg kan ikke sitere, pga noe hukommelsessvikgreier.

Det jeg derimot kan sitere, uten noen som helst følelse av at det er riktig og bra, er mitt uhell. Grunnen til dagens fosterstilling. Det er omtrent som at du våkner opp dagen etter å ha vært på fest. Du har kongler i håret, påtegna katteværhår i ansiktet, kjøttsår på knæra, skjelvende hender og stivna spy i munnviken. Akkurat sånn føles det.

Uti diskusjonen tok jeg meg rett og slett i å si "jammen, da drar vi jo på *annen matvarebutikks navn*!"

Jeg mente det ikke. Jeg mente ikke, med hånden på hjertet, at vi kunne dra på en annen matvarebutikk! Hva gikk galt? Har skammen kommet for å ta meg? Ja, det har den.

Jeg har bare en ting å si til alle Jokervenner der ute. Unnskyld.

Og en fin trøst kan vel være at vi endte opp med å dra på Joker? To forskjellige tilogmed. For ja, går man opp til Tannlegehøyskolen får man muligheten, en fantastisk sjanse, til å gå på to ulike Jokerbutikker. (Roro, jeg sa jo unnskyld!)