torsdag, mai 28, 2009

Jokerkalender2


Astrid, denne er for deg!
Min Jokerkalender ser sånn ut.
Snart får vi kanskje en Jokerkalender i vaskekjelleren og. "Ja, du hadde vel satt pris på det", sa min ene samboer til meg.
Og med dette sender jeg spørsmålet videre; hvordan ser din Jokerkalender ut?

mandag, mai 18, 2009

Jokerkamerat

I dag glapp det ut av ham. Øystein, en flittig lærerstudent, har fått sommerjobb. Han satt der, tilbakelent i sofaen. "Har noen av dere fått sommerjobb, eller?"

Han ventet ikke på noe svar fra meg, svarte bare på sitt eget spørsmål med sarkastisk undertone; "ja, du din Jokerfrelste tulling skal vel jobbe på Joker, du?"

Ja, jeg skal vel det. Og det varmer hele min kropp å tenke på det!


Men som at jordkloden gjorde en dreining, tok en 360 med flip, lente Øystein seg mot meg og sa "det skal jeg og".

Hadde jeg spist noe i det sekundet hadde jeg satt det i halsen!


Vår alles kjære Øystein skal jobbe på Joker på hjemøya si. Jeg fant han tilogmed i å skryta av Jokeren sin. "Det er den koseligste Jokerbutikken i hele verden". Jeg kan nesten tenke meg det. På en øde øy, nede ved havet på brygga. Den har tilogmed ølservering. Eller, det var kanskje noe annet...


Jeg lovte han at vi skal komme på besøk til han i sommer. Er han og Jokeren så bra som han skal ha det til, skal han kanskje få bli medlem i Jokerklubben og? Han kan bli gjesteskribent her, foreslo jeg. Han bare lo.

Men jeg veit at han gleder seg til å få besøk, og kommer til å smile ekstra mye for å få lov til å bli medlem.


søndag, mai 10, 2009

Jokermatematikk for de lærde


Matematikk er et lite populært fag blant normaleleven. Jeg som lærerstudent lærer da hvordan vi kan gjøre dette grusomt kjedelige faget spennende og interessant. Ikke minst relevant!
Og hva er vel ikke bedre da enn og rett og slett putte inn litt Joker i matematikktimen??
Jo, det er jo en genial ide.

Her om dagen, uten å lure noen var det andre mai, tok jeg meg tid til å studere kvitteringene som lå igjen etter at noen kunder hadde vært innom. Det er da jeg oppdager det utrolige! På et minutt(sett bort fra et lite ubetydelig sekund) har jeg ekspedert tre Jokerkunder. Dette er nærmest Jokerantastisk!
Sett at det er i gjennomsnitt tre kunder per minutt. Så tar vi en helt tilfeldig dag, for eksempel torsdag. På torsdag(og alle andre hverdager) er Joker oppe i 11 timer. Hver time består av 60 minutter.
Multipliserer vi antall timer med antall minutt i en time får vi antall minutter på en hel dag.
Henger dere med så langt? Det gjør ikke jeg...

11*60=660

På denne torsdagen er altså Joker Kværnerbyen oppe i 660 minutter. Det er nesten 666, et lite guddommelig tall, så det var godt det stoppa rett før. Puh.

Så går vi tilbake til kvitteringen med det herlige funnet. 3 kunder per minutt. Hvor mange kunder er det da på en hel dag?
Dette er en vrien problemstilling mange vil sette fast ved. Det er altså normalt å få trang til å klø seg i hodet.
I følge meg, den lærde lærer(les: jeg har rett, uansett), må vi altså multiplisere antall kunder i minuttet med antall minutter i alt på en hel dag.

3*660=1980

1980 kunder altså. Hvis det hadde vært fast linje. Her kan vi gå inn på grafer og funksjoner og det som er, men dette vil vi gå nærmere inn på ved en senere anledning. Beklager.

År 1980 - starten på det som skulle bli det mest fantastiske tiåret noensinne. Irland vant Melodi Grand Prix og selveste Jimmy Carter var president i USA. Her regjerte den mest folkekjære kongen, Olav, og alle var så og si lykkelige.
Så dette er et fint tall for antall Jokerkunder på en dag.

La oss dra det litt lenger. La oss si at disse 1980 kundene handler for 115,50 kroner hver. Hvor mye penger får Joker Kværnerbyen inn da? Dette er jo et veldig relevant spørsmål. Nevn penger for skoleelever og de er med! Det er som å mate løvene - ikke gi dem havre, gi dem kjøtt!

Det blir altså multiplikasjon igjen. Vi multipliserer antall kunder med summen. Da får vi svaret vårt.

1980*115,50=228690

Og DET er mye penger. Hvor mye kan vi som jobber på Joker og får disse pengene handle for disse pengene igjen?
Hvis vi går tilbake til år 1980 igjen, da, hvor 1kg poteter kostet 1,21. Hvor mye poteter kunne de Jokeransatte i denne butikken handlet for pengene Jokerkundene legger igjen i kassa?

228690*1,21=276714,9

Det er masse det. Det blir en heftig potetfest.

Men nå må vi ikke glemme at Joker selv ikke får alle pengene kundene legger i kassa. Varene kommer jo ikke på noe sølvflat flyvende inn i hyllene. Nei, her må man visst betale for det man vil ha. Og Joker vil ha mye. Hver uke betaler Joker 10000 for varene de får levert i pappesker på paller. Nå fikk kanskje noen litt klamme hender her? Hva skal vi gjøre nå? Hvordan skal vi regne?? Slapp av, husk at jeg skal veilede dere gjennom dette også.
Vi har altså 228690 kroner på en dag, og for å gjøre det hele litt enklere sier vi at til tross for mindre åpningstid legger kundene igjen samme sum i kassa på lørdag og søndag. Da har vi 7 dager i uka, hvor vi får inn 228690 kroner. Så skal det trekkes fra 10000 kroner. Men kan dette trekkes fra den daglige summen, når det som skal trekkes fra gjelder hele uka?
Nei.
Dette er hva vi må gjøre:

10000/7=1428,57142857142857142857

Her dukket det faktisk opp et periodisk rasjonelt tall! Utrolig! Men dette lærer du kun om hvis du velger lærerutdannelsen, så dette dropper jeg nå.
Vi kom nå fram til hva Joker må betale daglig for sine varer; 1428kroner(vi dropper desimaltall)
Deretter må dette igjen trekkes fra den daglige summen kundene legger i Jokerkassa.

228690-1428=227262

Der har vi altså svaret våres. Om vi trekker fra det Joker må betale for varene sine, får Joker på en helt vanlig dag inn 227262kroner. Så kan vi regne igjen hvor mye poteter vi hadde fått for dette. Men nå tror jeg jaggu timen er over.
Å regne videre får være hjemmelekse.


Nå har vi lært hvordan vi multipliserer, deler og trekker fra. Vi har lært hvordan vi setter opp regnestykker. Og vi har lært litt om det som skjer bak lukkede dører på Joker(potetfestene er meget populære). Og alt er regnet med kalkulatoren på PC-en! Er ikke verden og den nye teknologien fantastisk?
Jo, det er den virkelig. Kanskje ikke bedre enn i 1980, men vi kommer oss.

onsdag, mai 06, 2009

På vei hjem fra jobb med Jokerposen

Sola skinner fortsatt litt bak horisonten. Det er kald vind, men jeg tar ikke på meg jakka. Det er ingen mamma som passer på meg, jeg blir forkjøla.
På veien møter jeg en kollega, den svenske kollegaen. "Vad du ser pigg ut", sier hun og smiler litt skjevt. Jeg forstår ikke. Men ser ut fra smilet at det ikke er positivt. Heller en bemerkning på at jeg ser sliten ut.
Bussen kjører fra meg. Jokerposen kjennes tyngre der jeg går opp bakken for å vente på en ny buss.
En rødhåret jente står på bussplassen. Hun smiler. Jeg mimrer litt for meg selv; livet var mye enklere før - farg håret rødt og du er lykkelig. Naive, unge jente, bare vent du.

Jeg slenger meg ned på nærmeste sete. Jokerposen får ligge på setet ved siden av. Jeg tar ikke hensyn til de som må stå i den skjeve midtgangen. De får stå, Jokerposen trenger hvile, han bærer tungt.

En dame setter seg på motsatt side av meg. Hun er klam i ansiktet, svetteperler triller nedover pannen. Hun lar ikke skinnremmen på veska ligge i fred, hun gnuger til den begynner å knirke. Skjelvingene hennes gjør det vanskelig å gå ut av bussen, hun blander seg ikke lett med folkesamlingen på Jernbanetorget. Som olje i vann.

Det er en forstyrrende lyd på andre siden av midtgangen. Han sitter der, tygger tyggis og hører på reggae. Ser ikke oss som har samlet våre blikk om ham. Vi ser på hverandre. Inni oss tenker vi alle at det er normalt å gjøre slik i hjemlandet hans, vi godtar det.

Dama foran meg ser drømmende ut på husene vi farer forbi. Drømmer om et liv hun ikke har. Drømmer om det hun kunne hatt, om hun bare turte. Jeg lar henne drømme i fred.

En jente med svett hår kommer og vil sitte. Jeg flytter Jokerposen på fanget. Hun har trent. Jeg har ikke trent. Jokerposen sklir ned fra fanget, jeg klarer ikke holde den oppe. Mine armer er for svake, Jokerposen for sterk.

Jeg skal av. Blikket mitt treffer de tomme øynene til gutten med nazisveisen. Jeg skvetter når blikket mitt blir fanget av et par intense øyne bak. De tilhører en mann med krøller. Han burde jo være hyggelig, hvorfor dette intense blikket? Hvorfor ser nynazisten så tomt ut i lufta? Er det slutt på krigen, kanskje?

Det er bare et lite stykke igjen. Foran meg kjenner jeg igjen jenta med det svette håret. Rumpa hennes er ikke så mye finere enn min. Jeg kan gå opp i leiligheten hvor rullegardinene er festet og spise potetgull. Jeg gjør det med et smil. Jokerposen har kommet i skapet, der har vennene hans ventet lenge.