Jokerposen som svikta meg

Det var en fredelig dag. Det begynner å bli ei støn sia nå, men jeg husker det fortsatt godt. Det var kanskje en søndag. Jeg hadde en slik dag som man får gjort alt det nyttige man har gått og tenkt på. Som del av dette skulle jeg vaske klær. Jeg tok fram en Jokerpose jeg hadde gjemt unna, og tenkte den var perfekt til formålet å ha klærne i mens jeg gikk ned i vaskeriet. Så kunne jeg få vist til alle jeg møtte på veien at jeg var en Jokertilhenger!

Selvsagt hadde posen blitt brukt opptil flere ganger før. Jeg har stolt tatt den med til gjenbruk når jeg har vært på butikken. Selv om jeg handler på Kiwi til vanlig. Den er tross alt nærmere, men heldigvis del av NorgesGruppen den også.

-Uansett, jeg hadde tatt godt vare på den. Og også denne gangen passa jeg på å ikke fylle den for full, for å unngå å belaste håndtakene unødig. Allikevel skjedde det som ikke skal skje. I det jeg trasker mot vaskeriet ryker det ene håndtaket på posen! Bare flaks hindrer at mitt skitne undertøy ikke faller ut på bakken til eksponering for alle som går forbi og skal handle på ICA. For en skam! Hvordan kunne Jokerposen gjøre dette mot meg? Hadde jeg ikke med min sjel tatt vare på den, brettet den forsiktig sammen etter bruk og med min miljøsamvittighet latt være å kaste den?

Jeg innså at også Jokerposer har begrensa liv. At også de har ett visst potensiale. Og med det, lot jeg det som ikke skal skje med jokerposer skje; Jeg lot den få sin siste ferd - som søppelpose. Og jeg håpet så inderlig inderlig at den ikke skulle svikte meg også der. Det ville blitt for mye.