Mine svar var "ja, kanskje, ja".
Jeg rota i lommene etter kvitteringen som jeg fant. Og i kofferten lå brødet jeg hadde kjøpt.
Men i kofferten lå også et Pondusblad. Dette tenkte ikke jeg på. Dette så mannen med engang. Ånei, jeg skulle ha gjemt tyvegodset mitt litt bedre, altså!
Ja, det sier jeg og, Pondus. Men det var din skyld!
Jeg påstod jeg ikke hadde kjøpt det der, men på Joker Filtvet samme dag. Jeg kunne tilogmed bevise det med en bussbillett fra Filtvet. Mannen bare lo av meg.
Pondusbladet blei forlatt inne på kontoret til Jokersjefen. Jeg måtte svare på en rekke private spørsmål. Navn, fødselsdato, stilling på Joker Kværnerbyen. Min egen begrunnelse på hvorfor jeg ikke hadde kvittering skulle også ned på dette gule papiret han holdt i de skitne hendene sine. Vi skreiv begge under, og da bare gikk han. Ikke fikk jeg et takk, ikke fikk jeg en klem, ikke fikk jeg et nummer til psykolog. Hva er dette for noe?!
Etter han skreik jeg "jammen, hva skjer nå da?! Blir jeg anmeldt?! Kan jeg ta med Pondusbladet hjem igjen imorra?!"
Svaret hans var et likegyldig "det kan du. Jeg er sikker på at ingenting kommer til å skje uansett!"
Ikke Jokergreit. Nei.
Jeg blei litt trist av lese dette jeg. Hvor er den koselige gamle jokersjefen med hvitt skjegg som bare gir deg et plaster på kneet når ting ikke går riktig vei?
SvarSlettJa, hvor er han når man virkelig trenger han??
SvarSlettMen det hjalp jo litt at Jokersjefen sa jeg kunne få med bladet dagen etter:) Selvom et plaster hadde gjort alt mye bedre. Neste gang, kanskje.
hva skjer i verden?`:O :/ ikke Jokergreit!
SvarSlett