Det kom en kjekkas på bussen. En kjekkaskjekkas. Ikke en dån-kjekkas, heller en hey-kjekkas.
En sånn en som kan gå rundt og si "Freddy-Freddy-Freddy!" ut i løse luften, når navnet ens er Fredrik.
Han hadde muskler, han hadde et sleskt smil. Han hadde blank isse. Men ikke sånn "ånei, jeg begynner å miste håret mitt, men om jeg barberer bort alt syns det jo ikke"-blank isse. Heller sånn "hey, jeg barberer hodet, ække redd for barberblad jeg az!"-blank isse.
En barsking, rett og slett.
En barsking man egentlig bare vil unngå...
Men oi! Bare iløpet av et lite sekund forandres alt. Hele verdensbildet mitt forandres!
Jeg ser nedover mot beina hans. Og jeg gisper etter luft i det jeg ser hva han bærer rundt på. Det er jo ingenting annet enn en Jokerpose!
Aiaiai... Plutselig blei han en dån-kjekkas gitt!
Skakke så mye til, nei.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Åh, kjære vene!
SvarSlettFor en fantastisk mann, det må jeg bare si!
Virkelig en dån-kjekkas!
Ikke bare barsking, men også Joker, da gitt!
*sukk* ..om bare alle menn!
Ja, tenk å ha en sånn! En Joker-barsking<3
SvarSlettJeg hadde hvertfall svevd på en heftig rosa sky heeele tia da. Aah:)
Men dessverre, de er som solen om vinteren - titter sjelden fram. (høhø)
Jeg følte det nesten som jeg var der, som om det var jeg som plutselig fikk et lite stikk av adrenalin ved synet av en jokerpose...
SvarSlett