Jokersouvenir

Her om dagen(les: på fredagen) tok jeg meg den friheten og stjal en Jokersouvenir. Jeg blei rett og slett en tyv for å bli eier av en slik souvenir. Kall meg gjerne en Jokertyv, men da høres det bare fint ut. Bare så du veit det, før du prøver å slenge dritt i trynet mitt fordi jeg stjeler.

Den lå liksom nede i esken med masse rot og lyste opp. "Titt-titt! Her er jeg!" sa den, akkurat som Tommeliten sier i eventyret.

Ville Tommeliten at vi skulle overse han? Gjemte han seg for å faktisk gjemme seg? Nei, han var bare en nysgjerrig(og liten) gutt. Og han tittet alltid fram. Så vi kunne holde ham. Klappe ham. Klemme ham. Kysse ham. Elske ham.

Og slik gikk det med souveniren og. Jeg tok den opp, holdt den, klappet den, klemte den, kysset den og elsket den.

Og det vil jeg gjøre så lenge jeg har Jokerfølelsene mine i behold.

Ja, så blei det visst i hele evigheten da.