mandag, mars 16, 2009

Jokerrosiner

Jeg spiser rosiner. En hel boks med rosiner. Den 'rosin på boks' typen med rød plastikk rundt. Med rødt lokk, lysegrønne druer og ei jente som holder et stort fat med druer. Jeg har aldri sett så mange druer før. I allefall ikke i noen Jokerbutikk. Kanskje i en Bunnpris, eller Meny. Det er noe skremmende ved synet. Det burde ikke finnes så mange perfekte druer på et sted. Ikke en av dem er brune. Jeg tenker at det burde være noen brune der. Bare slik at det hadde vært noen brune druer som kunne ligge igjen. Noen stakkars druer som ingen vil ha. Men hvis det er tre eller fire druer som ligger igjen så er det greit? Eller? Det er som om Platons overperfeksjonerte ideunivers. Er det rosinboksen, og ikke jeg som er virkelig? Jeg er blitt hjernevaska.

Jeg har Sun Maid rosiner. Rosiner er koselig. Rosiner er minner. Dette er Margreterosiner. Men de er ikke kjøpt på Joker. De er kjøpt på Bunnpris, og jeg har problemer med å uttale 'Bunnpris'. Ordet er for smalt for meg. Rett og slett. Jeg føler at jeg trenger en tjukk 'l' inne i der et sted. Selvfølgelig er det ikke noe 'l' i Bunnpris, men jeg føler allikevel et lite savn. 'Joker' det er et fint navn det. Jeg skal ikke påstå at det var kjærlighet ved første blikk, men den har store odds for at den vare hele det merkverdige livet ut. Det er som om det er en liten gjemt 'l' der inne, et sted tidlig i ordet. Joker er den eneste butikken med 'l' i seg. Tjukk l i hjertet.

Jeg dagdrømmer om Joker... Dette er ikke sunt. Jeg trenger litt Jokerenergi i denne trause byen. Jeg vandrer i gatene. Jeg har hull i støvlettene. Det glemmer jeg alltid bort, jeg tar dem på meg. Selv når det regner, selv når det er kaldt. Selv når jeg må labbe i 20cm slapps, tre kilometer hjem. Det regner fra alle kanter her. Men spessielt mye fra undersiden av skoa. Hadde jeg hatt en Joker-bærepose kunne jeg ha knytta den rundt støvletten min. Jeg kunne sett ned på støvletten min og tenkt på Jokersjefen, den gode gamle Joker-faderen, han som danser på stranda på Karmøy. Jeg skimter ett hvitt hus på andre siden av stranda. Jeg skimter ett hvitt hus med spisst møne og inngangsparti.
Jeg skimter Joker Sandve.

3 kommentarer:

  1. Dette innlegget er som Joker sjæl - gjør meg glad!

    SvarSlett
  2. du er syk.. hehe.. :)

    SvarSlett
  3. Ojsann, det var nesten som å få en liten kald hanske som har liggi i sørpa ute en liten stund, i fjeset :P

    SvarSlett